Digitalflora.no

Multe er fylkesblomst i Finnmark. Multebærene anvendes mest til syltetøy eller multekrem, men kan også benyttes til likør.

Dvergbusk med meterlange, tynne, krypende stengler. Stenglene slår rot. Bladene er overvintrende. Motsatte bredt eggformede eller runde. ca. 1 cm brede. Stilkete blomster parvis fra stengelen. Nikkende. Velduftende. Kronen er klokkeformet. Hvit eller rosa, innvendig er den rød og gulstripet og hårete. Har fire polenbærere. Fruktene er små, flate sterkt klebrig hårete nøtter.

Geitrams er en høy, flerårig plante som blir 30-150 cm høy og som kan danne store bestander og farge landskapet rødlilla i blomstringstiden. Planten er robust, glatt, og har bladene spredt. Bladene er lansettformede og svakt tannete, med en nerve langs kanten på begge sider. Blomstene sitter i en langstrakt, avsmalnende klase , med mange blomster og hengende knopper. Kronbladene er 12-23 mm store, og har fiolett eller rosapurpur farge. Griffelen er 10-12 mm. Hvite eller svært lyse blomster forekommer. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø, som har silkeaktige frøhår.

Engkarse er en flerårig urt som blir 10-40 cm høy. Som oftest enkel, hul, trinnstengel. Den har finnete rosettblad med eggformede finner. Stengelbladene har linjeformede finner. Blomstene kan være blekfiolette, rosa eller hvite, og vokser i klase. Kronbladene er 8-14mm lange. Gule pollenknapper. Engkarse er rik på mineraler og vitaminer, særlig vitamin C. Engkarse blomstrer om våren når gjøken kommer til Europa, derav det engelske navnet Cuckoo flower.

Blomsten er så dyp at bier og humler når ikke ned til nektaren i blomsterbunnen.
Det er bare sommerfugler som har så lang sugesnabel at de kan ta nektar fra jonsokblom.
Det er dagsommarfugler som tar nektar og dermed bestøver blomsten. Det finnes hvite eksemplarer av rød jonsokblom, men man skal være klar over at det finnes en egen art som heter hvit jonsokblom.

Hvitlyng er en liten eviggrønn dvergbusk med en kuplet, halvkuleformet blomst som blir 10-20 cm høy. Greinene er oppstigende, og barken er først lysegrå, men blir etterhvert rødbrun. Gamle greiner kan få en oppsprukket bark. De slanke gråbrune knoppene er ikke særlig synlige, for de sitter skjult bak bladstilken. De læraktige bladene er smalt lansettformede med innrullet rand. Oversiden er blank og mørkegrønn, mens undersiden er dekket av rustfargede hår. Blomstringen foregår i mai-august, hvor de hvite eller svakt lyserøde blomstene sitter samlet i endestilte klaser.

Oxalis kommer av oxys = sur; acetosella av acetum som er eddik.