Digitalflora.no

Flerårige urter med et rikt forgrenet rotsystem og grenete stengler. Bladene er spredte og trekoblete, og har en eggformet utseende med en spiss tupp. Begge sider er glatte med en gressgrønn farge. Gule eller oransjerøde blomster i skjerm. Tiriltunga har en nedliggende til oppstigende vekstform, og blir 5-20 cm høy. Stengelen kan bli 50 cm lang hvis den blir holdt oppe av andre vekster. Tiriltunga er en mattedannende plante. Er en av de vanligste gulblomstrende plantene i norden.

Etter bestøvning og avblomstring vokser fruktlegemene ut. Disse kalles belger, og her sitter frøene. Belgene er i begynnelsen grønne, men går over til en mer rødlig tone og er brune når frøene er helt modne. Belgene spretter fra hverandre og vrir seg slik at frøene spretter langt bort. Belgen som er igjen har vridd seg rundt sin egen akse og ser ut som antilopehorn. Det er mest sannsynlig at tiriltunga har fått sitt vitenskapelige navn på grunn av av hornene. Corniculatus betyr små horn.

Tiriltunga lever i symbiose med en bestemt bakterieart, Rhizobium leguminosarum, som vokser i ertestore knoller på rotsystemet. Denne bakterien har evnen til å binde opp nitrogen fra lufta, og nitrogenet er til nytte for tiriltunga. Til gjengjeld får bakterien vann og mineralnæring.

Tidligere da gresset i utmarkene ble slått til fôr, var tiriltunge en høyt skattet fôrvekst, og det var ikke uvanlig at den ble sådd på engene. En av dens store fordeler var at den i motsetning til kløver og lusern grodde fint også på skrinn jord. Hvis den visnet og råtnet på voksestedet tilførte den jorda god gjødsel, da den opptar så mye nitrogen.

Tiriltunga har hatt flere bruksmål i gamle tider. I folkemedisinen har tiriltunga vært tørket og lagt på brennevin som så ble brukt til magemedisin. De tørkede bladene har også blitt brukt i te. Rota har blitt brukt som et blodrensende middel. Dessuten ble tiriltunga lagt rundt jurene på kyrne for det var bra mot jurbetennelse. Planten skal også gi en meget pen gul farge ved farging av garn.

Kommuneblomst i Fredrikstad kommune.

I Drangedal og Fyresdal kaller de planten for kjerringtenner. I Sannidal for gule kjerringtenner. I Leirfjord kaller de den for djevelklo, i Vega helvedesklør, og i velfjord styggemannsklo.

Tiriltunge er kanskje vel så godt kjent under navnet Jomfru Maria gullsko. Det fortelles at en gang mens jomfru Maria satt oppe i himmelen og så ned på jorda, oppdaget hun et lite barn som gråt så sårt. Hun steg ned for å trøste det, løp avsted mellom torner og kratt til hun fant barnet, men mistet skoene og fikk blødende sår på føttene. Og der hun hadde trådt, vokste det opp små, gule blomster som lignet gyllne sko.