Digitalflora.no

Dvergbusk med meterlange, tynne, krypende stengler. Stenglene slår rot. Bladene er overvintrende. Motsatte bredt eggformede eller runde. ca. 1 cm brede. Stilkete blomster parvis fra stengelen. Nikkende. Velduftende. Kronen er klokkeformet. Hvit eller rosa, innvendig er den rød og gulstripet og hårete. Har fire polenbærere. Fruktene er små, flate sterkt klebrig hårete nøtter.

Linnéa er en av våre elskeligste og høyt elskede blomster. At den er så liten og spinkel, framheves av voksestedene som ofte er i tungsindig, kanskje overårig lavgrå og strantet granskog. Linnéa er en av den nordiske barskogens, spesielt granskogens, karakteristiske planter. Den kryper mandelduftende omkring over råtnende stammer, den kranser stubbene og dekker steinene. Linnéa vokser over hele landet og i Sør-Norge opp til 1200 meter over havet. Til tross for at den er så spe overvintrer den. Linnéa er en dvergbusk med halvt forvedet stamme som kryper bortover marken som en ranke. Denne slår rot og kan bli flere millimeter tykk og mange meter lang. Ranker på 4-5 meter er ikke uvanlig. Det har vært målt opptil 13 årringer i stammen. Bladene er nesten sirkelrunde og visner først det tredje året. Det er derfor planten er vintergrønn. Klokkene sitter parvis i toppen av stengelen (derfor heter den "Twinflower"= tvillingblomst på engelsk.) Klokkene henger ned for å beskytte pollenet.

Blomsten bærer navnet til selve blomsterkongen, den svenske botanikeren Carl von Linné. Det var en nederlandsk botaniker J.F. Gronovius, som gav planten slektsnavnet Linnéa, som Linné beholdt i sin avhandling om plantens vitenskaplige navngivning, Species plantarum 1753. Artsnavnet borealis, nordlig, var Linnés egen tilføyelse. Mange steder kaller han planten for " min blomst", og da han ble adlet tok han linnéaen med i sitt segl og våpenskjold.

Det er få planter som er blitt brukt så mye i folkemedisinen som Linnéa her i landet. Mot hudsykdommer, utslett, eksem o.l. Den har også blitt brukt mye mot meslinger og verkefingre. Linnéa har også blitt brukt , både som te og omslag, mot gikt, helvetesild. sies ellers å virke urindrivende og sårhelende.